onsdag 28. mars 2012

Det store og lille kretsløpet




 I det store kretsløpet fraktes det oksygenrike blodet fra venstre hjertekammer ut i aorta og sprer seg ut i arteriene og kappilærer. I kappilærene skjer den en utveksling av oksygen og næringstoffer som blir tilført cellene, og avfallstoffer og co2 fraktes fra cellene. Videre til blodet. Dette kalles en gassutveksling. Blodet er nå oksygenfattig og fraktes opp til hjertets høyre forkammer.
 Der startet det med at oksygenfattig blod pompes fra høyre hjertekammeret. gjennom lunge-arterien til lungekapillærene. Blodet gir fra seg karbondioksid til lungeblærene, og henter oksygenrikt blod dette er det vi kaller for en gassutveksling. Derfra går blodet videre til venstre forkammer gjennom lungevenen. Dette er slutten på det lille kretsløpet.




 På bildet til venstre ser vi bildet av hjertet.


















torsdag 8. mars 2012


LÆRINGSMÅL

Du skal kunne etter å ha gjennomgått fagstoffet;

  • Beskrive hvorfor og hvordan vi puster
  • Fortell om oppbygging og funksjon av luftveiene og lungene.
  • Tegne og sett på  navn og forklar gassutvekslingen i lungene.
  • Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.
Hvorfor puster vi?
Vi puster fordi vi skal få inn oksygen til kroppen vår.
Cellene våre er avhengige av luft og trenger det for
å kunne utføre sitt arbeid. Som er å produsere energi
gjennom celleånding.

Hvordan puster vi?
Når vi puster inn luft i kroppen. Trekker musklene vi har i brystveggene og mellomgulvet seg sammen. Brysthulen utvides. Dette kan vi også kjenne selv når vi puster. Deretter trenger luft som inneholder oksygen inn i kroppen. Dette kommer inn via munnen og nesen og passerer gjennom luftrøret.

Fortell om oppbyggning og funksjon av luftveiene og lungene?

nesa og nesehulen: Luften kommer inn gjennom nesen og nesehulen. Her blir luften renset, fuktet og varmet opp. Nesa og nesehulen er innvendig dekket med slimhinne med små flimmerhår. Disse hårene fanger opp en del støv og skitt fra lufta vi puster. Slimhinnen fukter lufta ved hjelp av stadig slim dannelse, og alle de små blodårene under slimhinna varmer opp lufta. I nesehulen finnes små åpninger til luftfylte hulrom dette kalles bihuler. Det er bihulene som sørger for at vi får en klang når vi snakker.

Svelget og strupen: Fra nesehulen passerer lufta videre ned til svelget. I svelget går åpningen fra munn og nese sammen. Det er derfor vi mennesker kan puste gjennom både munn og nese. Men viss vi puster gjennom munn blir ikke luften renset, fuktet og varmet opp. I strupen skilles luftrør og spiserør. For å hindre at vi skal sette fast mat i luftrøret har vi noe som kalles strupelokk. Det er et lokk som legger seg over strupen når vi svelger. Inne i strupen ligger stemmebåndet. Stemmebåndet vårrt strammer seg når vi snakker. Dette skjer samtidig som vi puster ut. Stemmebåndet vårt vibrerer når vi snakker. Ved hjelp av tunga, munnhulen og leppene klarer vi å forme lyden til ord.

Luftrøret og luftrørgreinene:
Luftrøret er en transportkanal for luft, som forbinder munnhulen og svelget med lungene. Luftrøret er bygd opp av hesteskoformede bruskringer. Luftrøret holdes derfor alltid åpent. Luftrøret deler seg opp i høyre og venstre hovedluftrørgrein. Hoved bronkie går inn i høyre og venstre lunge. Når hoved bronkiene kommer dit deler den seg i tynnere og tynnere luftrørgreiner, bronkier.
Lungeblærene og lungene:
Lungeblærene er det som ligger utenpå lungene og det er det lungene består av. Alle de tynneste bronkiene ender i små lungeblærer, alveoer. Hver lunge inneholder 300-400 millioner alveoler. Alveoene er oppbygd opp av en tynn hinne og omgitt av kapillærer. På grunn av at veggene i alveoene er så tynne er det mulig for oksygen å komme i gjennom alveoene. Oksygenet går da videre inn i blodet og binde seg til hemoglobiner i de røde blodcellene. På samme måte kan karbondioksid i blodet trenge gjennom kapillærveggene, inn i alveolene og pustes ut.

Gassutveksling i lungene: er at oksygengass og karbondioksidgass går inn og ut av levende organismer. Den vil si at vi puster inn oksygen og oksygenet går ut til alveoene. Rundt alveoene finnes det en tett vegg som er dekket med blodårer. På grunn av at denne veggen er så tynn kan oksygen komme seg igjennom denne veggen og videre til de røde blodcellene. Deretter blir co2 som ligger i det oksygenfattige blodet overført til alveoene slik at vi puster det ut.


Hva skjer viss cellene ikke får oksygen?
Når det oppstår et problem slik at cellene våres i kroppen ikke får oksygen. Kan man få permanente alvorlige skader.














onsdag 8. februar 2012

Bevegelser, skjelett og muskler

Gjør rede for skjelettets oppgaver:
Skjellets oppgave er å holde kroppen oppreist og beskytte indre organer.
Det er også å produsere alle blodcellene i kroppen, og være et lager for kalsium.
<><><>
<><><>
<><><>
Sette navn på minst 12 av skjelettes knokler:
           











        Tegne og forklare oppbygningen av en knokkel:       
         Ytterste laget til knoklene er beinhinna som består
         av nerver og blodårer. Hvis du får et slag mot skinnleggen,               
         gjør det veldig vondt fordi beinhinna med alle nervene                             
         ligger rett under huden. Blodårene fører næringstoffer og oksygen

         inn til resten av knoklene. Under beinhinna er det kompakt bein
         og det er dette som gjør knokkelen hard. I det spongiøse beinet
         består av hulerom og ligner en svamp. I hulerommene er det rød
         beinmarg som produserer blodceller.



     

Forklare forskjellen på ekte ledd og uekte ledd og hvor de finnes i kroppen:

     Ledd er forbindelsen mellom knokler. Leddene er nødvendige for at vi skal kunne
     bevege oss. Det finnes to typer ledd uekte og Ekte ledd. Nå skal jeg se litt på forskjellen på
     de uekte leddene og de ekte leddene.
                                        

 Ekte ledd:                                                                      Uekte ledd:
 Kjennetegn på et ekte ledd er at                                     Kjennetegn på uekte ledd er at det er liten
bevegeligheten er stor. I et ekte ledd                               eller ingen bevegelighet. I uekte ledd holdes
kan vi bevege på leddet. Ekte ledd har en                       knoklene sammen med brusk eller bindevev.
avstand mellom knoklene som kalles                              Noen få av de uekte leddene beveger seg
leddspalte. Leddet holdes sammen med                          når vi puster. Eksempel på uekte ledd er:
en leddkapsel og et leddbånd.                                         hodeskallen, ryggsøylen og halsvirvelen.
Eksempel på ekte ledd er hofteledd,
albueledd og kneledd.

                                                       
 Gjør rede for musklenes oppgave:
musklenes oppgave er å skape bevegelighet i kroppen.
Muskelene består av vev som kan trekke seg sammen.
Muskelene er festet til skjeletett med sener.

Beskrive de tre typene av muskler vi har i kroppen:

Skjelettmuskulatur: er de muskelene som er mest synelige.
Det er de som hjelper skjelletet med å styre bevegelsen i
kroppen. Skjelletmuskelaturen er en viljestyrt muskel.
Det er disse muskelene du bygger opp
når du trener.

glatt muskulatur: Består av mange små muskelceller. Musklaturen ser "glatt ut" da proteinene
ikke danner noe bestemt møster. Den glatte muskulaturen er ikke-viljestyrt. Den brukes
foreksempel til å frakte urin fra nyrene til urin blæren.

hjerte muskelatur: Hjertemuskelaturen er i særklasse fordi den er ekstremt utholdene.
Muskelen brukes konstant, fordi hjertet må slå hele tiden for at mennesket skal leve.
Hjertemuskulaturen finnes bare i hjertet og den ser tverrstripet ut. Den består av
mange muskelceller. Hjertemuskelaturen er ikke-viljestyrt.
















sette navn på minst 10 av muskelene i kroppen: