onsdag 28. mars 2012

Det store og lille kretsløpet




 I det store kretsløpet fraktes det oksygenrike blodet fra venstre hjertekammer ut i aorta og sprer seg ut i arteriene og kappilærer. I kappilærene skjer den en utveksling av oksygen og næringstoffer som blir tilført cellene, og avfallstoffer og co2 fraktes fra cellene. Videre til blodet. Dette kalles en gassutveksling. Blodet er nå oksygenfattig og fraktes opp til hjertets høyre forkammer.
 Der startet det med at oksygenfattig blod pompes fra høyre hjertekammeret. gjennom lunge-arterien til lungekapillærene. Blodet gir fra seg karbondioksid til lungeblærene, og henter oksygenrikt blod dette er det vi kaller for en gassutveksling. Derfra går blodet videre til venstre forkammer gjennom lungevenen. Dette er slutten på det lille kretsløpet.




 På bildet til venstre ser vi bildet av hjertet.


















torsdag 8. mars 2012


LÆRINGSMÅL

Du skal kunne etter å ha gjennomgått fagstoffet;

  • Beskrive hvorfor og hvordan vi puster
  • Fortell om oppbygging og funksjon av luftveiene og lungene.
  • Tegne og sett på  navn og forklar gassutvekslingen i lungene.
  • Forstå hva som skjer hvis cellene ikke får oksygen.
Hvorfor puster vi?
Vi puster fordi vi skal få inn oksygen til kroppen vår.
Cellene våre er avhengige av luft og trenger det for
å kunne utføre sitt arbeid. Som er å produsere energi
gjennom celleånding.

Hvordan puster vi?
Når vi puster inn luft i kroppen. Trekker musklene vi har i brystveggene og mellomgulvet seg sammen. Brysthulen utvides. Dette kan vi også kjenne selv når vi puster. Deretter trenger luft som inneholder oksygen inn i kroppen. Dette kommer inn via munnen og nesen og passerer gjennom luftrøret.

Fortell om oppbyggning og funksjon av luftveiene og lungene?

nesa og nesehulen: Luften kommer inn gjennom nesen og nesehulen. Her blir luften renset, fuktet og varmet opp. Nesa og nesehulen er innvendig dekket med slimhinne med små flimmerhår. Disse hårene fanger opp en del støv og skitt fra lufta vi puster. Slimhinnen fukter lufta ved hjelp av stadig slim dannelse, og alle de små blodårene under slimhinna varmer opp lufta. I nesehulen finnes små åpninger til luftfylte hulrom dette kalles bihuler. Det er bihulene som sørger for at vi får en klang når vi snakker.

Svelget og strupen: Fra nesehulen passerer lufta videre ned til svelget. I svelget går åpningen fra munn og nese sammen. Det er derfor vi mennesker kan puste gjennom både munn og nese. Men viss vi puster gjennom munn blir ikke luften renset, fuktet og varmet opp. I strupen skilles luftrør og spiserør. For å hindre at vi skal sette fast mat i luftrøret har vi noe som kalles strupelokk. Det er et lokk som legger seg over strupen når vi svelger. Inne i strupen ligger stemmebåndet. Stemmebåndet vårrt strammer seg når vi snakker. Dette skjer samtidig som vi puster ut. Stemmebåndet vårt vibrerer når vi snakker. Ved hjelp av tunga, munnhulen og leppene klarer vi å forme lyden til ord.

Luftrøret og luftrørgreinene:
Luftrøret er en transportkanal for luft, som forbinder munnhulen og svelget med lungene. Luftrøret er bygd opp av hesteskoformede bruskringer. Luftrøret holdes derfor alltid åpent. Luftrøret deler seg opp i høyre og venstre hovedluftrørgrein. Hoved bronkie går inn i høyre og venstre lunge. Når hoved bronkiene kommer dit deler den seg i tynnere og tynnere luftrørgreiner, bronkier.
Lungeblærene og lungene:
Lungeblærene er det som ligger utenpå lungene og det er det lungene består av. Alle de tynneste bronkiene ender i små lungeblærer, alveoer. Hver lunge inneholder 300-400 millioner alveoler. Alveoene er oppbygd opp av en tynn hinne og omgitt av kapillærer. På grunn av at veggene i alveoene er så tynne er det mulig for oksygen å komme i gjennom alveoene. Oksygenet går da videre inn i blodet og binde seg til hemoglobiner i de røde blodcellene. På samme måte kan karbondioksid i blodet trenge gjennom kapillærveggene, inn i alveolene og pustes ut.

Gassutveksling i lungene: er at oksygengass og karbondioksidgass går inn og ut av levende organismer. Den vil si at vi puster inn oksygen og oksygenet går ut til alveoene. Rundt alveoene finnes det en tett vegg som er dekket med blodårer. På grunn av at denne veggen er så tynn kan oksygen komme seg igjennom denne veggen og videre til de røde blodcellene. Deretter blir co2 som ligger i det oksygenfattige blodet overført til alveoene slik at vi puster det ut.


Hva skjer viss cellene ikke får oksygen?
Når det oppstår et problem slik at cellene våres i kroppen ikke får oksygen. Kan man få permanente alvorlige skader.